Høringssvar · 2026
Saksbehandlings- og klageregler i opplæringsloven og opplæringsforskriften
Behold klageretten på standpunktkarakter og IV. Barn som blir mobbet, har ofte fravær og svake karakterer, og klagen er den eneste kontrollen utenfra.
Kort fortalt
| Forslaget | Vårt svar |
|---|---|
| Fjerne klage på standpunktkarakter og IV, fordi klagen gir «liten merverdi» | Nei, og særlig ikke for IV. Mobbede barn har ofte fravær og svake karakterer. Gjør klagen enklere i stedet for å fjerne den. |
| Spørsmål: Bør en annen enn læreren kunne vurdere karakteren på nytt? | Ikke nok alene. Fjernes klagen likevel, må barn minst få samme rett til ny vurdering som voksne, av en annen enn læreren. Elever med en åpen mobbesak må fortsatt kunne klage. |
| Fjerne klage på permisjon fra grunnskolen | Ikke uten sikringer. I om lag én av tre klager var det noe galt med vedtaket. Lovteksten fjerner også kommunens adgang til omgjøring, ikke bare klagen. |
| Fjerne kravet om at permisjon må være forsvarlig | Nei, ikke for lange permisjoner. Permisjon skal aldri erstatte tiltak mot mobbing. |
| Automatiske vedtak om inntak til videregående | Ja, men vedtaket må forklare retten til manuell kontroll, og elever med særlige grunner må få individuell behandling. |
| Det statsforvalteren sparer, går til veiledning | Nei. En tydelig del skal gå til raskere behandling av mobbesaker. |
Dette mener vi
- Rettssikkerhet er ikke byråkrati.
- Klage på standpunktkarakter og IV bør beholdes. Klage til Statsforvalteren er i dag den eneste kontrollen fra noen utenfor skolen.
- Gjør klageordningen enklere i stedet for å fjerne den.
- Permisjon skal aldri brukes i stedet for tiltak i en skolemiljøsak.
- En tydelig del av det statsforvalterne sparer, skal brukes til å behandle skolemiljøsaker raskere og grundigere.
Hele svaret
Høringssvar fra Foreningen Mobbing i Skolen om endringer i enkelte saksbehandlings- og klageregler i opplæringsloven og opplæringsforskriften
Foreningen Mobbing i Skolen er en ideell og tverrpolitisk forening. Siden 2009 har vi hjulpet familier med barn som blir mobbet på skolen. Vi uttaler oss om klage på standpunktvurdering, permisjon, automatiserte vedtak og bruken av ressursene som frigjøres.
Rettssikkerhet er ikke byråkrati
Vi forstår at statsforvalterne og skolene har mye å gjøre, og at departementet vil bruke ressursene godt. Departementet skriver selv at rettssikkerhet har en egenverdi, og at endringene ikke skal svekke elevenes rettssikkerhet (punkt 1.4). Vi mener flere av forslagene gjør nettopp det, og at de rammer hardest de barna som allerede har det vanskeligst: barn som blir krenket på skolen. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104).
Klage på standpunktkarakter og IV bør beholdes (kapittel 2)
Barn som blir mobbet, er ofte borte fra skolen og klarer ikke å vise hva de kan. Forskning viser at mobbing henger sammen med skolevegring og svakere skoleresultater. Disse elevene står i fare for å få lav karakter eller ikke få karakter i det hele tatt (IV). Karakteren settes av den samme skolen som kanskje ikke har klart å stoppe mobbingen. Klage til Statsforvalteren er i dag den eneste kontrollen fra noen utenfor skolen.
Departementet mener klagen gir liten merverdi. Notatet oppgir likevel ikke hvor mange klager som fører fram. Statsforvalteren i Nordland har opplyst at et flertall av klagene våren 2025 ble opphevet. Vi ber departementet legge fram nasjonale tall for opphevede klager før det tar stilling.
Departementets hovedargument er at ingen utenforstående kan vurdere elevens kompetanse på nytt. Det passer ikke på vedtak om IV. De bygger på regler om varsel (opplæringsforskriften § 9-7) og, i videregående skole, om fraværsgrensen og dokumentasjon av fravær (§ 9-8). Dette kan en klageinstans kontrollere fullt ut. Det samme gjelder kravet om at eleven skal ha fått vise kompetansen sin på flere og varierte måter (§ 9-16). For en elev som har vært borte på grunn av mobbing, er det ofte dette som har sviktet.
Retten til begrunnelse og skolens adgang til omgjøring erstatter ikke klageretten. Etter ny forvaltningslov § 73 andre ledd vurderer forvaltningsorganet selv om det skal behandle en anmodning om omgjøring. Eleven får altså ingen rett til svar. Vi merker oss også at voksne deltakere etter forslaget får rett til å be kommunen om ny vurdering (ny § 16-4), mens barn ikke får det. Departementet skriver selv at klagereglene bør være like for elever og voksne.
Vi foreslår at klageordningen heller gjøres enklere:
- klage forutsetter at eleven først har bedt om skriftlig begrunnelse
- skolen sender begrunnelsen og en oversikt over vurderingsgrunnlaget på et fast nasjonalt skjema
- Statsforvalteren kan avgjøre enkle saker med kort begrunnelse
- klage på IV beholdes uansett.
Svar på spørsmålet i punkt 2.2.2
Departementet spør om det bør presiseres at noen andre enn læreren kan gjøre en ny vurdering. Vårt svar er at det ikke er nok i stedet for klage. Dersom departementet likevel fjerner klageretten, ber vi om at forskriften sier at
- eleven har rett til en ny vurdering, slik voksne deltakere får etter ny § 16-4
- den nye vurderingen gjøres av rektor eller en annen lærer i faget, ikke av den som satte karakteren
- en ansatt det er meldt fra om etter opplæringsloven § 12-5, ikke deltar i vurderingen av eleven
- elever med en åpen sak etter opplæringsloven kapittel 12 fortsatt kan klage til Statsforvalteren
- skolen informerer eleven og foreldrene skriftlig om retten til begrunnelse og ny vurdering, og at fristen løper fra denne informasjonen er gitt.
Permisjon må ikke erstatte et trygt skolemiljø (kapittel 4)
Departementets egne tall viser at klagene har verdi. Av 73 klager i 2024 ble 22 vedtak opphevet og 2 fikk medhold. I om lag én av tre saker var det altså noe galt med vedtaket.
Vi er særlig bekymret for at kravet om forsvarlighet fjernes. I hjelpearbeidet vårt møter vi familier som holder barnet hjemme fordi barnet ikke er trygt på skolen. Det er ikke permisjon. Da har skolen fått kjennskap til at eleven ikke har det trygt, og aktivitetsplikten etter § 12-4 gjelder. Uten krav om forsvarlighet kan lange permisjoner bli en måte å skyve problemet ut av skolen på. Departementet skriver selv at kravet kan motvirke hyppige og lange permisjoner (punkt 4.2.2).
Vi ber om at
- forsvarlighetskravet beholdes i loven for lengre permisjoner, for eksempel over to uker samlet i et skoleår
- klageretten beholdes for slike lange permisjoner
- merknaden sier at en søknad om permisjon som begrunnes med at eleven ikke har det trygt, gir skolen kjennskap etter § 12-4, og at permisjon aldri skal brukes i stedet for tiltak i en skolemiljøsak.
Vi gjør også oppmerksom på at lovutkastet til § 2-2 fjerde ledd unntar hele forvaltningsloven kapittel VI «om klage og omgjering». Det omfatter også kommunens adgang til å rette opp egne feil etter § 35. Merknaden nevner bare klage. Vi ber om at bare klageretten unntas, og at henvisningen tilpasses ny forvaltningslov, der klage og omgjøring står i ulike kapitler.
Automatiserte vedtak om inntak (kapittel 5)
Vi støtter at saker som krever individuell vurdering, holdes utenfor, og at hjemmelen ikke trer i kraft før ny forvaltningslov § 12 gjelder. Vedtaket må på enkelt språk fortelle at søkeren har rett til forklaring og manuell kontroll, og at elever med særlige grunner kan søke individuell behandling. Det gjelder for eksempel elever som har hatt mye fravær eller svake karakterer på grunn av mobbing eller sykdom.
Ressursene som frigjøres (kapittel 6)
Departementet skriver at det statsforvalterne sparer, kan brukes til veiledning og andre oppgaver. Vi ber om at en tydelig del brukes til å behandle skolemiljøsaker etter opplæringsloven § 12-6 raskere og grundigere, og til å følge opp pålegg. Ifølge NOU 2026: 10 konkluderer statsforvalteren med at skolen har brutt aktivitetsplikten i omtrent 95 prosent av skolemiljøsakene.
Med vennlig hilsen Foreningen Mobbing i Skolen
Irma Marie Rustad, styreleder
Dette skjedde etterpå
26. oktober 2026
Vi sendte svaret til Kunnskapsdepartementet. Svaret blir synlig på regjeringen.no når departementet har publisert det.
Saken er ikke avgjort ennå. Høringsfristen er 7. januar 2027. Vi skriver her hva som skjer videre.