Meny

Høringssvar · 2026

NOU 2026: 10 Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn

Vi støtter en fellesskole der alle hører til, men fellesskapet er bare et fellesskap hvis barnet er trygt i det, og ressurser må ikke tas fra behandlingen av mobbesaker.

Kort fortalt

ForslagetVårt svar
Ekstern utredning av regelverket og praksisen (12.2)Ja, men med et annet mandat. Barnets beste skal være rammen, og elever og familier skal høres. Utredningen skal se på hvorfor skolene bryter aktivitetsplikten i omtrent 95 prosent av sakene.
Frigjøre ressurser fra klagesaksbehandling til veiledning (12.2)Nei, ikke på bekostning av mobbesakene. Ja til mer veiledning, holdt adskilt fra behandlingen av den enkelte sak.
Sammenholdte klasser og sosial læring (11.7–11.8), 1 milliard til kontaktlærere (12.1)Ja, men fellesskapet må være trygt for alle. Kontaktlærertiden skal også brukes til å følge opp barn som ikke har det trygt.
Foreldreplakat og tydeligere forventninger mellom hjem og skole (13.2)Ja, men plakaten må nevne foreldrenes rettigheter i mobbesaker og lages sammen med foreldreorganisasjonene.
Ikke foreslått av utvalgetTillegg: barn med stort læringspotensial, fravær og skolevegring etter mobbing, og miljøteam.

Dette mener vi

  • Et fellesskap er bare et fellesskap for barnet hvis barnet er trygt i det.
  • Retten til et trygt og godt skolemiljø er et minstekrav. Den kan ikke veies mot skolens kapasitet.
  • Utredningen av regelverket må gjøres i lys av barnets beste, og elever, foreldre og organisasjonene deres må bli hørt.
  • Mer veiledning til skolene må ikke betales med ressurser fra behandlingen av skolemiljøsaker.
  • Bekymringsfullt fravær skal alltid få skolen til å undersøke om eleven har det trygt og godt.
  • Det å be om at barnet skal være trygt på skolen, er ikke et urealistisk krav.

Hele svaret

Høringssvar fra Foreningen Mobbing i Skolen til NOU 2026: 10 Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn

Foreningen Mobbing i Skolen er en ideell og tverrpolitisk forening. Siden 2009 har vi hjulpet familier med barn som blir mobbet. Vi svarer ut fra barnas og foreldrenes erfaringer, og bare på de forslagene som har mest å si for barn som blir krenket.

Vi takker utvalget for en grundig utredning. Vi deler målet om en fellesskole der alle hører til. Vi er glade for at utvalget har lagt barnets beste til grunn, og at det tar mobbetallene på alvor. Ungdata 2025 har de høyeste mobbetallene siden målingene startet i 2010. Elevundersøkelsen 2025 viser en nedgang, men som utvalget skriver, er tallene fortsatt høye. FNs barnekomité uttrykte i 2025 bekymring for at mobbing og skolefravær øker i Norge. Et fellesskap er bare et fellesskap for barnet hvis barnet er trygt i det.

1. Ekstern utredning av regelverk og praksis (punkt 12.2)

Utvalget foreslår en ekstern utredning av forholdet mellom regelverket og praksisen til statsforvalterne og skolene. Vi forstår bakgrunnen. Kommuner og rektorer mener statsforvalteren legger for mye vekt på den enkelte eleven og for lite på fellesskapet. Utvalget skriver selv at det ikke kan vurdere om grunnen er regelverket, tolkningen, praksis eller manglende ressurser og kompetanse i skolen. Vi støtter en uavhengig utredning, men mandatet må endres.

Statsforvalteren finner brudd på aktivitetsplikten i omtrent 95 prosent av skolemiljøsakene (punkt 7.4). De vanligste bruddene gjelder plikten til å undersøke og plikten til å sette inn tiltak. Statsforvalterne peker også på at skolene ikke alltid tar elevene nok på alvor. Det tyder på at skolene trenger kompetanse og ressurser, ikke at elevene har for sterke rettigheter. Utvalget viser selv at Opplæringslovutvalget ikke fant grunnlag for å si at loven ivaretar den enkelte på bekostning av fellesskapet (NOU 2019: 23), og at DFØ mener statsforvalteren løser rettssikkerhetsoppgavene sine godt (DFØ 2022).

Retten til et trygt og godt skolemiljø er et minstekrav. Den kan ikke veies mot skolens kapasitet. Vi foreslår at utredningen

  • gjøres i lys av barnets beste og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø (barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104)
  • henter inn erfaringer fra elever, foreldre og organisasjonene deres, ikke bare fra kommuner og fylkeskommuner (barnekonvensjonen artikkel 12)
  • undersøker hvorfor skolene bryter aktivitetsplikten
  • ikke foreslår tiltak som svekker elevenes rett til å melde saken til statsforvalteren etter opplæringsloven § 12-6.

2. Statsforvalterens veiledning (punkt 12.2)

Vi støtter mer veiledning til skolene, men ikke med ressurser som tas fra behandlingen av skolemiljøsaker. Barn som venter på svar, er i et utrygt miljø mens de venter. Veiledningen av skolene må holdes adskilt fra behandlingen av den enkelte sak, slik at familiene kan stole på at saken blir avgjort uavhengig. FNs barnekomité har bedt Norge sikre barnevennlige og uavhengige klagemekanismer for barn, også i skolen.

3. Kontaktlæreren (punkt 12.1)

Vi støtter at tidsressurspotten økes med 1 milliard kroner, blant annet for å styrke kontaktlærerrollen. Kontaktlæreren er ofte den første som ser at et barn ikke har det bra, og den som holder kontakten med hjemmet. Vi ber om at det står uttrykkelig at tiden også skal brukes til å følge opp elever som ikke har det trygt og godt, blant annet til arbeidet med aktivitetsplanen.

4. Sammenholdte klasser og sosial læring (punkt 11.7 og 11.8)

Vi støtter sammenholdte klasser som hovedprinsipp og en tydeligere plass for sosial og emosjonell læring i læreplanen. Fellesskapet må likevel være trygt for alle. Tiltak som gjør at et barn slipper å bli krenket, er ikke et særønske, men et krav etter loven. Vi ber om at regjeringens strategi for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø legges fram snart, og at den ses i sammenheng med utvalgets forslag.

Vi ber også om at veiledningen om handlingsrommet i punkt 11.8 omtaler elever med stort læringspotensial. I hjelpearbeidet vårt ser vi at disse barna kan være særlig utsatt for utfrysing, og at reaksjonene deres lett blir tolket som atferdsvansker mens mobbingen blir oversett. Barnekonvensjonen artikkel 29 sier at opplæringen skal utvikle barnets talenter og evner så langt det er mulig. Vi viser til NOU 2016: 14 Mer å hente. I referanselisten i NOU 2026: 10 står den som NOU 2016: 4.

5. Fravær og miljøteam (punkt 5.2 og 12.3)

Fraværet øker. FNs barnekomité ba i 2025 Norge redusere skolefravær og skolevegring blant barn som har vært utsatt for mobbing og trakassering. Vi ber om at bekymringsfullt fravær alltid får skolen til å undersøke om eleven har det trygt og godt. Vi støtter utvalgets positive omtale av miljøteam og ber om at ordningen blir videreført.

6. Samarbeid med foreldrene og foreldreplakaten (punkt 13.2)

Vi støtter tydelige og gjensidige forventninger mellom skole og hjem. Utvalget skriver at foreldre skal være aktive samarbeidspartnere med verdifull kompetanse, og det er vi enige i. En foreldreplakat må derfor også inneholde foreldrenes rettigheter, ikke bare pliktene. Den bør si at foreldre har rett til å melde fra når barnet ikke har det trygt, til å få aktivitetsplanen skriftlig, til å bli hørt når tiltak velges og evalueres, og til å melde saken til statsforvalteren. Vi ber om at foreldreorganisasjonene får være med og utvikle plakaten.

Utvalget vil dempe «urealistiske forventninger om tilpasninger og individuell oppfølging». Vi ber om at det skilles tydelig mellom slike forventninger og foreldre som ber skolen følge opplæringsloven kapittel 12. Det å be om at barnet skal være trygt på skolen, er ikke et urealistisk krav. Vi viser også til innspillet fra FFO og Unge funksjonshemmede, som utvalget selv gjengir.

Med vennlig hilsen Foreningen Mobbing i Skolen
Irma Marie Rustad, styreleder

Dette skjedde etterpå

  1. 26. oktober 2026

    Vi sendte svaret til Kunnskapsdepartementet. Svaret blir synlig på regjeringen.no når departementet har publisert det.

Saken er ikke avgjort ennå. Høringsfristen er 21. desember 2026. Vi skriver her hva som skjer videre.

Les høringen på regjeringen.no